Det er bare en ting som suger med Hong Kong, og det er å dra derfra, og kanskje det faktum at byen har verdens dyreste boligmarked. Hong Kong slår meg som en blanding av London, New York, og Kina. Utrolig at dette stedet er på andre siden av jorda, fordi det føles veldig kjent ut der man sitter på LPQ og spiser frokosten sin, eller når man prøver en skjorte på Marks & Spencer.
Vi skulle vi ta T-banen hjem til hotellet vårt etter å ha besøkt noen barer i Mong Kok-området i Hong Kong. Da vi kom rundt hjørnet mot inngangen til stasjonen, var det dette som møtte oss. Disse personene var sinte fordi en demonstrant angivelig hadde blitt banket opp av politiet på denne T-banestasjonen kvelden før. Chief Executive Carrie Lam i Hong Kong hadde allerede tidligere samme kveld annonsert at den omstridte loven var frafalt, men det var fortsatt litt futt igjen i disse ...
Jeg stikker alltid på Clas Ohlson når jeg har behov for dingser av ymse slag i Norge. I Bangkok finnes ikke Clas, men de har flere store kjøpesentre med bare IT-stæsj. Fortune Town er kanskje min favoritt. Minst fire store etasjer med datautstyr, kamerautstyr, musikkinstrumenter, og vinyl. Hele stedet er som å gå inne på eBay.
Jeg kjørte til Khao San Road i gamlebyen i Bangkok. Se hva som foregår i den mest kjente partygata i Bangkok denne lørdagskvelden. Beklager det dårlige lydopptaket. Mikrofonen min ble etterhvert ingen match for musikken fra de mange barene.
Nå skal jeg fortelle dere omtrent alt jeg kan på thai. Etter 7 måneder i Thailand har jeg plukket opp noen fraser som jeg sikkert uttaler helt feil, men jeg prøver i alle fall.